I korte trekk beskriver Sven Egil hvordan livet trossalt blir bedre for folk flest, gjennomsnittlig levealder er økende i alle land, fattigdom på veg ned, barnedødelighet reduseres år for år og epidemier blir færre og færre. I det korte og hele så er verden i ferd med å bli bedre. Smil og la deg ikke påvirke av dårlige nyheter på TV!
Han har helt rett. Situasjonen blir bedre i stadig økende grad for en økende del av jordens befolkning. Jordens befolkning blir eldre og stadig friskere. Men det er ikke uten en regning som kommer mot oss i økende fart. Akkurat nå bruker vi ca. 140% hvert år av jordens fornybare ressurser og dette tallet er økende. Det er som å ta ut mer penger av banken hver måned enn det man har i lønn. Sparepengene som man har i banken blir mindre og mindre måned for måned, samtidig som utgiftene blir større og større. Alle firmaer har som mål å øke markedsandelen med 4-5% til neste år og alle forventer selvsagt å få mer lønn til neste år.
Som et godstog inne i en mørk tunnel stormer menneskeheten med stadig økende fart mot et lys som ser ut til å være utgangen langt der borte i det fjerne. Lyset representerer alt det vi alle ønsker; vestlig levestandard, to biler, nok indrefilet til å leve hver dag på lavkarbo og ferier over hele verden til å leve ut vårt frihetsbehov, ligge ved svømmebassenget og nippe til paraplydrinker.
Men som Metallica synger i "No Leaf Clover"så er lyset i slutten av tunnelen ikke en utgang men et godstog som kommer mot oss i samme spor. Og det toget kommer i økende hastighet. Alle som har levd lenge nok har sett resultatet av en togkollisjon. Det du har sett der er planetens framtid i miniatyr.
Som Paul Gilding sier i sitt foredrag "The Earth is Full": Kollisjonen som kommer mot oss er et monster og det er ikke lenger mulig å unngå den. I dette lyset blir Omdals "Livet er herlig dere" et ensidig stykke. Ja, vi har det er godt nå her vi sitter på første klasse. Men uten en total omlegging av ressursbruken så vil kollisjonen bli fatal både for menneskehet, økosystem og økonomier. Den økonomiske uroen vi ser på Euro-kontinentet er som symptomer som krampetrekninger før et stort hjerteinfarkt. Nødbremsene på det økonomiske toget vårt må på og de må på så fort som mulig.